Om Roar Sundt Roar har en unik evne til å stupe ned i en oppgave, og fordype seg dypt og inderlig. Denne utstillingen er skapt på 2 måneder. I tankene har den selvfølgelig svirret i flere år – og emner, form og fasong har ligget der latent. Men fra Roar midt i september bestemte seg for å ta permisjon fra jobben som prosjektleder ved Kitron – har han vært i aktivitet fra tidlig morgen til sene kveld, både ukedager og helg. Først fordypet han seg i oppbygningsfasen; fant et lokale som var godt å jobbe i – på Sjøvolds gamle trevarefabrikk, - og rigget til et egnet verksted og produksjonslokale der.  Så kom skaffe materialer fasen; med leting etter egnede emner – fra skogen, fra myra, fra jordet – og fra metallkontainerer på fias, - samt utallige telefoner og rekvirering av elektronikk. Så kom produksjons og monteringsfasen – med pussing og grovmontering av stålampene, anheng og sokler, - og som alle som bærer på et svangerskap – er det jo selve skaperprosessen – og den kunstneriske formfasen som er morsomst og vakrest. Som hans kone så jeg øynene endret karakter når han gikk fra grovarbeidet over i estetisk utprøving og formgiving, - man snakker gjerne om eksponentiell vekst i matematiske formler – hos Roar får gjerne ideene en eksponentiell vekstkurve; - de fordobler seg og yngler – ofte slik at det også overrasker han sjøl. Roar setter seg høye mål, - han merker sjelden verken tid, rom eller sult når ideene forløses. Da reflekterer han – mens han skaper…  Roar Sundt er 45 år, - gift med Hilde, og far til Maja på 15, og Peder og Oline på 12 år. Roars yrkesfaglige bakgrunn er fra Kitron Microelectronics, der han de fire siste årene har ledet prosjekter med high power lysdioder som ny teknologi i bedriften. Roar driver også firmaet Røroslyd med lydutleie. Roar har et bredt engasjement på musikk og teatersiden, som trommeslager, trommeinstruktør, storbanddirigent, ulike jazz, gammeldans og danseband. han har vært meget aktiv som skuespiller, forfatter og regissør i Bergstadens Teaterlag, og som general i musikkspillet Det brinner en Eld / Elden. Roar har en periode bak seg med produksjon av stenbilder, og elsker å bygge med sten – det være seg i eget hus, eller ved hytta på Narbuvoll. Lampekreasjonene startet da vi ikke fant den lampa vi ønsket oss i nybygd stue i 1997. En lampe ble til flere, og slekt og familie har etter hvert fått lamper med spesielle minner – eller spesielle former – som passer dem.  Eksempelvis fikk min mor en taklampe med et senterstykke fra en gammel slipestein fra Molingdalen, der hennes familie setret om somrene da hun var lita jente.  En annen lampe et laget rundt en fire meter roe – en annen igjen rundt et flott treemne som barna kom hjem med etter en skoledag ute ved skogen nær Kvitsanda. Og lamper er bygd rundt rot-emner som var mer lagomt å dra hjem enn bøttene med bær fra moltemyra….. Slik kan Roar bygge et varig minne som er helt unikt for den som vil huse lampa… Du finner ikke maken – for den finnes ikke! Som Roar selv sier – han har tatt mot til seg, og gjør hobbyen sin offentlig – det ligger stor omtanke, og mye innsats i utstillingen som presenteres i ærverdige J. Engzelius og Søn sine lokaler Leighbua på Røros. Jeg håper dere setter like stor pris på utstillingen som jeg gjør – jeg vet han har mange sommerfugler i magen, men jeg er trygg på at de flerfunksjonelle og utradisjonelle løsningene – bygget på høyst tradisjonelle og nære materialer – er noe som vil bli lagt merke til – og husket. Og som all kunst; - måtte den skape debatt – både av de som liker lampene – og de som ikke gjør det – måtte det også bidra til en god refleksjon… Med vennlig hilsen, - og dette har jeg gledet meg til; kunstnerens kone